Gå til hovedinnhold Gå til søk

Medlemmer av Huseierne får alltid en gratis halvtimes konsultasjon hos vårt firma – ta kontakt i dag om du har behov for bistand!

Uskifte

Hvem kan sitte i uskifte, og når kan man egentlig det? Og burde man?

I det siste har vårt firma fått en rekke henvendelser og spørsmål om arv og skifte, og spesielt ordningen med uskiftet bo har vært en gjenganger. For mange kan det være en trygghet å vite at man kan fortsette å leve tilnærmet som før når ens nærmeste har gått bort.

Hva er uskifte?

Uskifte innebærer i grove trekk at den gjenlevende ektefellen slipper å gå i gang med den krevende prosessen det kan være å dele – eller skifte – boet med de øvrige arvingene, men kan fortsette å leve som normalt, og med noen få unntak, råde som eier over førstavdødes eiendeler. Førstavdødes bo forblir altså uskiftet.

Uskifte for ektefeller

Gjenlevende ektefelle der ekteparet ikke hadde livsarvinger eller kun livsarvinger har etter arveloven en ubetinget rett til å sitte i uskifte med de øvrige arvingene. Dette betyr at dersom ektefellene kun hadde egne barn sammen, og ingen barn fra tidligere forhold, så trengs det ingen samtykker for å sitte i uskifte. Det er tilstrekkelig for gjenlevende ektefelle å inngi uskifteerklæring til sin lokale tingrett.

Uskifte for samboere

Uskiftetinstituttet gjaldt opprinnelig kun ektefeller, men senere lovendringer har medført at også samboere kan ha rett til uskifte. Her er det også viktig å merke seg at det er noen vilkår som må være oppfylt, og videre at uskifteretten som utgangspunkt ikke er like omfattende som for ektefeller.

Det stilles krav til samboerskapet. Ikke alle samboere kan sitte i uskifte dersom den ene dør. For å ha rett til uskifte som samboer er det et ufravikelig vilkår at samboerne venter eller har felles barn, og har bodd sammen de siste fem årene. Dersom disse vilkårene er oppfylte kan samboere sitte i uskifte, men det er som utgangspunkt kun felles bolig, bil og fritidsbolig av eiendeler som kan inngå i uskifteboet. Dette betyr at eventuelle finansverdier, som bankinnskudd, aksjefond eller eiendommer som ikke har tjent til felles bolig som utgangspunkt må skiftes. Imidlertid kan uskifteretten utvides til å tilsvare rettstilstanden for ektefeller, dersom arvingene samtykker eller ved å opprette testament der dette reguleres.

Hva om den ene parten har barn med andre enn ektefellen eller samboeren?

Hvis den ene parten har barn med andre enn ektefellen eller samboeren, er det et absolutt vilkår om at det eller de barna samtykker til at gjenlevende får sitte i uskifte. Disse barna omtales som særkullsbarn. Grunnen til at det må gis samtykke fra særkullsbarn er at særkullsbarn har rett til å få sin arv med en gang. Et slikt samtykke kan gis både før og etter førstavdødes bortgang, og kan som utgangspunkt ikke trekkes tilbake etter at det er gitt. Det er ingen formkrav til et slikt samtykke, men vi anbefaler at samtykke skriftliggjøres og dateres slik at det ikke oppstår tvil i ettertid.

Som arving er det verdt å tenke på at alt som gjenlevende ektefelle blir eier av, går inn i uskifteboet. Dette medfører at det kan oppstå utilsiktede forskyvninger av midlene der førstavdøde etterlater seg både særkullsbarn og felles barn med lengstlevende.

Vi bistår på alle familie-og arverettslige områder, og hjelper deg gjerne dersom du har spørsmål om uskifte.

Kontakt oss her